Krav til universell utforming gjelder for opparbeidede uteområder tilknyttet bebyggelse, grøntstruktur, natur- og friluftsområder samt samferdselsanlegg. Tiltak og krav behandles på ulike planleggingsnivåer, fra overordnet planlegging og reguleringsplan til detaljprosjektering og utførelse. Behovene til bevegelses-, syns- og hørselshemmede, astmatikere, allergikere og personer med nedsatte kognitive evner, f.eks. orienteringsevne, skal sikres tilpassede løsninger i arealplanleggingen.

Klimaendringer fører til både hyppigere ekstremvær og gradvise endringer i naturforholdene. For å beskytte mennesker, eiendom og samfunn må vi ta hensyn til både akutte hendelser som flom og skred, og langsiktige endringer som havnivåstigning og økt radonfare ved arealplanlegging.

Hele kapittel 17. «Utbyggingsavtaler» har blitt ajourført med ikrafttredelse 1 juli 2025, hvor paragrafene er omdisponert og presisert med rekkefølgekrav og forpliktelser for kommune og utbygger.

Kapittel 12 A. «Krav om grunneierfinansiering av infrastruktur mv.» trådte i kraft 1 juli 2025, og fastsetter grunnleggende rammer og vilkår for bruken av hensynssoner for arealplaner, hvor kommunen kan innføre en hensynssone for grunneierfinansiering av infrastruktur.

Kulturminneloven er den sentrale loven som skal verne om norske kulturminner og kulturmiljøer, inkludert automatisk fredede kulturminner og fredningsvedtak. Sammen med plan- og bygningsloven gir fylkene og kommunene et verktøy for å beskytte kulturminner og kulturmiljø gjennom arealplanlegging.