Vindkraft – planlegging av vindkraft etter plan- og bygningsloven

Vindkraftanlegg krever mye areal og er synlige over store områder. De medfører terrenginngrep fra veger, riggområder, bygninger, massedeponi og øvrig infrastruktur, og de kan gi støy og ha store landskapsvirkninger. Vindkraftanlegg kan gi negative virkninger for reindrift, natur og dyreliv, friluftsliv, landskap og andre viktige interesser. Planer om vindkraftanlegg fører derfor ofte til stor debatt både lokalt og nasjonalt.

Ved tidligere vedtak av plan- og bygningsloven ble konsesjonspliktige energianlegg unntatt fra det generelle kravet om at alle større bygge- og anleggstiltak må avklares gjennom en reguleringsplan. Etter lovendring juni 2023 gjelder ikke dette unntaket lenger for konsesjonspliktige vindkraftanlegg på land. Før det kan gis konsesjon til slike anlegg etter energiloven, må det være vedtatt en områderegulering for vindkraftanlegget, og detaljene i vindkraftanlegget skal fastsettes i konsesjon etter energiloven med tilhørende detaljplan.

Lovendringen gir kommunene en avgjørende rolle i avklaring av vindkraftsaker. Nå skal kommunene selv beslutte om de vil legge til rette for vindkraft i sin kommune, gjennom vedtak av en områderegulering. Der det ligger til rette for det, bør planprosessen etter plan- og bygningsloven samordnes med konsesjonsprosessen etter energiloven.

Temasider fra Kommunal- og distriktsdepartementet.