Bruksendring innebærer at en bygning eller del av en bygning tas i bruk til et annet formål enn det som tidligere er godkjent. Dette kan være endring fra bolig til næringslokale, fra fritidsbolig til helårsbolig, eller fra bod til oppholdsrom. En bruksendring er som hovedregel søknadspliktig etter plan- og bygningslovgivningen, og kommunen skal vurdere tiltaket både opp mot gjeldende arealplaner og tekniske krav.
Krav til universell utforming gjelder for opparbeidede uteområder tilknyttet bebyggelse, grøntstruktur, natur- og friluftsområder samt samferdselsanlegg. Tiltak og krav behandles på ulike planleggingsnivåer, fra overordnet planlegging og reguleringsplan til detaljprosjektering og utførelse. Behovene til bevegelses-, syns- og hørselshemmede, astmatikere, allergikere og personer med nedsatte kognitive evner, f.eks. orienteringsevne, skal sikres tilpassede løsninger i arealplanleggingen.
Klimaendringer fører til både hyppigere ekstremvær og gradvise endringer i naturforholdene. For å beskytte mennesker, eiendom og samfunn må vi ta hensyn til både akutte hendelser som flom og skred, og langsiktige endringer som havnivåstigning og økt radonfare ved arealplanlegging.
Hele kapittel 17. «Utbyggingsavtaler» har blitt ajourført med ikrafttredelse 1 juli 2025, hvor paragrafene er omdisponert og presisert med rekkefølgekrav og forpliktelser for kommune og utbygger.
Kapittel 12 A. «Krav om grunneierfinansiering av infrastruktur mv.» trådte i kraft 1 juli 2025, og fastsetter grunnleggende rammer og vilkår for bruken av hensynssoner for arealplaner, hvor kommunen kan innføre en hensynssone for grunneierfinansiering av infrastruktur.
