Forvaltningen av norsk kystsone er preget av et komplekst samspill mellom plan- og bygningsloven, som styrer den overordnede arealbruken, og akvakulturloven, som legger til rette for en lønnsom og konkurransedyktig akvakulturnæring innenfor rammen av en bærekraftig utvikling. I sentrum står lokalpolitiske ønsker om vekst, som må balanseres mot nasjonale krav til naturmangfold, miljømål og kulturminnevern.
Planserien er oppdatert med utfyllende kommentarer til sentrale paragrafer i akvakulturloven samt en grundig redegjørelse for grensesnittet mot - og samspillet med - plan- og bygningsloven.